Monthly Archives: October 2015

Life everlasting…Evige liv

Been thinking….as you do, about the meaning of life, the hereafter, eternal life and the like.

It suddenly struck me that the ancients might have been on to something with their belief in a life after death, but perhaps, not as we think of it.

Most of the ancient civilisations built monuments to themselves and buried their dead, in many cases, in elaborate tombs very often containing the occupants worldly goods and riches.

Archaeologists and the like tend to believe that our forefathers believed they would need these artefacts in the “next life”.

Perhaps not. Perhaps they knew something we are only just learning. Just being known to someone who comes after you is giving you eternal life isn’t it?

So perhaps our forefathers were actually symbolically just saying to future generations, “hi, this is who I am and what I did, remember me”, after all we now know about the lives of many of the Egyptian Pharaohs from their tombs and Stelae, we know of Celtic kings from their massive mounds, of Greek and Roman heroes from their poetry and buildings and perhaps taking a liberty, even Jesus said “do this in remembrance of me”, is that what he really meant by life everlasting?

Is everlasting life, just being remembered? After all, we want our children and grandchildren to remember us don’t we?

Tenker mye om dagen …. som man gjør, om meningen med livet, det hinsidige, det evige liv og lignende.
Det slo meg plutselig at de gamle kan ha vært inne på noe med sin tro på et liv etter døden, men kanskje ikke slik vi tenker på det.
De fleste av de gamle sivilisasjoner bygde monumenter til seg selv og begravet sine døde, i mange tilfeller, i forseggjorte graver, veldig ofte med vedkommendes jordisk gods og rikdom.
Arkeologer og lignende ha en tendens til å tro at våre forfedre trodde de ville trenge disse gjenstandene i det “neste liv”.
Kanskje ikke.

Kanskje de visste noe vi er akkurat i ferd med å lære nå. Det å bli kjent med noen som kom før oss er å gi vedkommende et evig liv, er det ikke?

Så kanskje våre forfedre faktisk symbolsk bare sier til fremtidige generasjoner, “Hei, dette er hvem jeg er og hva jeg gjorde, husk meg”, slik vi nå huske livet til mange av de egyptiske faraoene fra sine graver og Stelae, slik vi kjenner til keltiske og Skandinaviske konger fra sine massive gravhauger, til greske og romerske helter fra sin poesi og bygninger og hvis jeg kan ta en frihet, til Jesus som sa “Gjør dette til minne om meg”, er dette det han egentlig mente med evig liv?

Er evig liv, bare å bli husket? Tross alt, vi ønske at våre barn og barnebarn skal huske oss ikke sant?

4 Comments

Filed under Reflections of a .......